Da jeg leste boka «lærer`n» løp tankene tilbake til mange av de lærerne jeg har møtt enten som elev eller som lærerkolleger gjennom årene. Hvem av dem var den ideèlle? Var Frank McCourt en av dem?
Etterhvert som mine egne gamle lærere og de mange jeg har arbeidet sammen med vokste fram i erindringen, kom en tanke: Ved å peke ut «den ideèlle» blir begrepet lett smalt og begrenset.
Småbarn svarer som regel på spørsmålet: snill og rettferdig. De har rett – det er to meget viktige egenskaper. MEN: Hva med for eksempel min lærer i latin på artiumskurset: En jeg satte uendelig stor pris på fordi han ved hjelp av latinen lærte meg å arbeide. Overfladisk sett var han sint og streng – han pisket oss til det nødvendige pugget. Men det var på vegne av faget – han elsket latin. Det nyttet ikke med snusk og juks når man analyserte setningene som kunne gå over halve siden med tekst.
Det er mange skribenter som skriver om læreren som kan gi av seg sjøl, vise sin personlighet og seg selv som menneske. Ta fram sine egne menneskelige sider og talenter, musikalitet, sansen for humor. De kan være som manna i ørkenen – eller som oksygen ved surstoffmangel.
Men, lærere kan mangle den evnen. Noen kan ikke utlevere seg selv overfor ungdommene. De kan være de beste blant lærere de også. Den beste mattelærern jeg har hørt om, var en som var helt innelukket som person. Han sa aldri ett ord utenom faget. Men han la all sin varme i selve gleden ved å formidle kunnskapene.
Og så var det lærer K – som skremte vettet av de minste elevene, var hard og sint. De fryktet ham. Han tålte ikke forstyrrelser i undervisningen. Etter mange år skjønte jeg hans problem. Egentlig elsket han elevene – men han var voldsomt sjenert og samtidig redd dem. Det viste seg at ettersom de vokste til, forsto de hvordan han egentlig var. De kom ham i møte. Og det kunne utvikle seg til et varmt forhold mellom lærer og elever, som viste seg når det nærmet seg slutten for deres tid på skolen. Nei – det finnes ikke stereotyper. Blant annet fordi de forskjellige alderstrinn krever forskjellige egenskaper.
Men hva er så den dårlige lærer: Når jeg ser bort fra de spesielle med patologiske sinnsforstyrrelser som kan være en direkte helsefare for de unge, så må den dårlige lærer være den som ser på jobben sin som en sur plikt og gjennomfører den fra dag til dag uten varme, uten glede