Lederen av Jenaplanskolenes organisasjon i Nederland har skrevet en grunnbok om pedagogikken i disse mer enn 200 skolene. Den er oversatt til tysk og heter «Jenaplan 21. Schulentwicklung als pädagogisch orientierte Konzeptentwicklung» Schneider Verlag Hohengehren GmbH.2001.
Kapitel 2 i boken heter:
Jenaplanskoler i dag og i nær framtid
I det kapitlet er en oversikt over trender i dagens samfunn. Hver trend blir beskrevet og deretter analysert. Det positive og brukbare blir framhevet og problemene de skaper, bli påpekt. Til slutt kommer en anbefaling av hvordan Jenaplanskolene kan forholde seg til trenden.
Trendene som analyseres er disse:
- Individualisering
- Endringer i familien
- Endringer i arbeidslivet
- Informasjonssamfunnet
- Flertallet av befolkningen er materielt meget godt stilt
- Natur og teknikk
- Tid
- Rom
- Globalisering
- Rasjonalisering
- Kompleksitet og avideologisering
- Pluralitet av normer og verdier
- Demokrati, desentralisering og maktorientering
Hvert tiende år blir skolens basisprinsipper diskutert og eventuelt revidert, etter felles diskusjoner mellom alle skolene om hvordan de skal forholde seg til utviklingen i samfunnet. Det sier noe om en fleksibilitet som burde være en selvfølge for institusjoner som skal oppdra til et samfunn i stadig endring.
Her er noen eksempler på analysene:
Trend: Informasjonssamfunnet
Beskrivelse: Informasjonsflommen øker. Informasjon kan fåes på flere steder, gjennom medier og datamaskiner. «Informasjonssamfunnet»
Ja: Menneskets myndighet blir i prinsippet utvidet. Sterkere motvekt mot manipulasjon gjennom bredere og dypere kunnskap. Blir bedre informert.
Men: For stor informasjonsstrøm fører til overfladiskhet i oppmerksomheten og bedømmelsen, til en viss avstumpethet. Fare for manipulasjon gjennom mediene, informasjon er ikke kunnskap, enn si visdom. Sekundærkilder og kommentarer blir oftere anvendt enn primærkilder. Ofte skadelige konfrontasjoner med vold.
Skolen: Fremfor alt læring gjennom prosjekter, søke selvstendig, vurdere, ordne og anvende informasjonen. Lære å benytte forskjellige kilder og tenke kritisk. Oppdragelse til medier. Lære å omgåes med datamaskiner og andre informasjonsmidler. Vær oppmerksom på kroppslige og mentale erfaringer som motvekt mot de mediale opplysninger. Lær mest mulig av de nære, observerbare omgivelser. Motvirke en mulig overbelastning ved en eksemplarisk undervisning og den fagovergripende integrasjon av innhold. Gjør verdensorienteringen (Weltorientierung) til det innholdsmessige sentrum i undervisningen . Alle skoler prioriterer, eventuelt sløyfer ting de ikke vil fortsette med.
Trend: Velstand
Beskrivelse: Den største delen av befolkningen i vårt land har det materielt bra.
Ja: For de fleste mennesker finnes det ikke angst for eksistensen. For de fleste er det lett tilgang til kulturgoder. Mer fritid.
Men: Jakt på stadig mer materiell velstand. Nyfattigdom i vårt eget samfunn. Sosial og kulturell diskriminering og utestenging. Armod i verdenssammenheng. Bortskjemthet. Manglende bevissthet om at vi som nasjon er søkkrike. Privilegier blir mer og mer oppfattet som selvfølgelige rettigheter. Sløsing med materialer og energi.
Skolen: Lære å reflektere over velstand, sosiale rettigheter og økologisk tilbakeholdenhet og dertil hva lykke er. Miljøvern i skolen. Deling av knappe ressurser og tid. Solidaritet med dem som materielt sett er mindre tilgodesett, uegennyttig innsats. Snakk med foreldrene om velstand og bortskjemte unger.
Så langt denne gangen. Hvis noen vil ha mer av samme sorten, skal jeg oversette videre.
(red: usikker dato)