Ville du ha brukt hundrevis av millioner kroner på IKT-utstyr i skolen uten at elevene og lærerne hadde fått økt læringsutbytte ved hjelp av teknologien? Uten at skolen hadde blitt markert mye bedre? Eller for å si det sånn: Ville du ha brukt 15.000 kroner på en skrivemaskin? Neppe.
Av Nils Otto Steen, 31.03.00
Informasjons- og kommunikasjonsteknologiens (IKT) inntog i skolen, kan representerer en kraftig katalysator for Lære for Livet sine grunntanker i skolen. Disse grunntankene bygger på at alle er født med lærelyst og vitebegjær. Utfordringen ligger i å hindre skole og andre læringsarenaer i å stenge for barn og unges utfoldelse i denne sammenheng. Vi lar oss også inspirere av Arne Ness som sier at man bare kan lære det man føler noe for. I dette ligger det blant annet et angrep på tradisjonene med klasse- og aldersinndeling i skolen. Fag- og timeinndelingen som har vært befestet i lang tid, faller også med disse tankene.
IKT og endringer i skolen
Det som utfordres, tilhører en tradisjon og kultur som vanskelig kan endres bare ved hjelp av noen få ildsjeler, tanker om ideologi og eksempler på skoler i andre land som har tatt grunntankene på alvor. Derfor har grupperinger i Lære for Livet satt inn krefter på å danne pilotskoler. Vi må likevel ikke glemme endringer og utvikling innenfor den eksisterende skolen samtidig. Flere skoler er på vei og myndighetene (i hvert fall forrige regjering og KUF) har signalisert ønske om slike endringer. Jeg er overbevist om at IKT kommer til å spille en sentral rolle i denne sammenheng. Den gjør det allerede.
Vi kan si at IKT og særlig Internett-teknologien har representert en revolusjon. Denne teknologien mangler sidestykke i historien sett i lys av hvilke muligheter den åpner for. Jeg skal ikke begi meg ut på å liste de opp i ulike sammenhenger her, men prøve å forholde meg til betydningen det har for endringene skolen.
Et eksempel
Jeg husker fra min tid som elev og da vi lærte om geografi. Vi hadde bøker, kart og læreren. Vi kunne lese om folketall, styresett, fjell, byer, klima osv. Læreren kunne peke på kartet og kanskje fortelle om at han kjente noen som hadde vært der. Vi fikk presentert noen fakta, og så måtte vi antakeligvis plusse litt på folketallet, for boken var noen år gammel. Deretter kunne vi prøve å forestille oss hvordan det var der. Om vi klarte det, vet jeg ikke. Jeg har mine tvil. Noen av oss forestilte oss sikkert at det til daglig gikk isbjørner rundt i gatene i Reykjavik. Deretter fikk vi en prøve uka etter som testet faktakunnskapene våre og rangerte oss i faget geografi.
I dag kan man gjøre dette annerledes. Ved bruk av IKT og Internett kan man ta kontakt med en skole, elever og lærere som bor der. Man kan kommunisere med de via nettet og høre om hvordan det er der i dag. Hvordan de opplever hverdagen, hva de føler, hva som er aktuelt, hva de diskuterer, gjør på fritiden osv. Man kan stifte mange vennskap på tvers av landegrenser. Man kan lage skoleavis sammen og publisere den på nettet. Man kan arrangere turer til hverandre for å oppleve ting sammen. Og – man vil i hvert fall ikke gå rundt med forestillingen om at det til daglig går isbjørner rundt i gatene i Reykjavik.
For å få dette til, krever store endringer fra den tradisjonelle skolen slik vi var vant til den. Ser dere for eksempel at det ikke bare er faget geografi som er innbefattet i eksempelet over? Ser dere at det ikke kan ringe ut til frikvarter etter tre kvarter? Ser dere at læreren ikke kan stå oppe ved et kateter med 30 elever foran seg på rekke og rad? Ser dere gleden? Lærelysten?
Produktivitetsparadokset
Innenfor emnet «organisasjonen og informasjonsteknologien» snakker man om «produktivitetsparadokset». Produktivitetsparadokset går ganske enkelt ut på at man ikke kan se at investeringene i teknologi står i sammenheng med tilsvarende økning i gevinst. Forklaringen henger sammen med to ting: Det ene er at teknologien kan synes for vanskelig å bruke. Dette er imidlertid en forklaring som er på vei bort; den oppvoksende generasjon utvikler disse ferdighetene som del av sin oppvekst og skolegang, og stadig flere eldre lærer seg og tar i bruk teknologien i jobbsammenheng og i hjemmet. Den andre forklaringen på produktivitetsparadokset er nok mer interessant å gripe fatt i: Organisasjonene fortsetter å være organisert og arbeide på samme måte som tidligere og tar dermed ikke ut informasjons- og kommunikasjonsteknologiens potensial.
Produktivitetsparadokset er satt i relasjon til bedrifter og andre organisasjoners investeringer i teknologi. Jeg ser en klar parallell til skolen. Det er innlysende at man ikke kan bruke hundrevis av millioner kroner på IKT-utstyr i skolen, dersom det ikke fører til en vesentlig endring eller forbedring! Og – poenget er at IKT-utstyr i seg selv ikke er nok. Det må skje noe mer, og her kommer de pedagogiske grunntankene inn; de som Lære for Livet brenner for.
IKT som begrunnelse…
De pedagogiske grunntankene Lære for Livet sysler med, er ikke nye. Disse innebærer at elevene selv tar initiativ og er med på å bestemme hva som skal læres, hvor, hvordan og når det skal skje. Dette skal bestemmes i fellesskapet av elever og lærere. Konsekvensene er blant annet at alle opptrer som likeverdige, og at alle er lærende mennesker i en lærende organisasjon. Læreren vil fremstå som veileder og ressursperson. Og – som et lærende menneske. Var det ikke blant annet Søren Kirkegaard som forfektet disse tankene på 1850-tallet?
Det er fristene å bruke IKT som en begrunnelse for endringene vi mener må til i skolen. Jeg tror vi kunne få med mange mennesker med på en slik tanke. Kanskje vi skal gjøre det i mange sammenhenger også? Jeg gjør det. Men – det er likevel, og det vil alltid være, den pedagogiske ideologien som vil være fundamentet og utgangspunktet.