I forrige uke var jeg på Hamar lærerhøyskole på en fagdag. Dagen da studentene selv velger foredrag. Blant de unge tilhørerne satt en mann med grått hår. Han var vel lærer, tenkte jeg og syntes det var noe kjent ved ham. Ganske riktig. I pausen presenterte han seg. Han hadde hatt meg som lærer for…
– Vi trenger en skolerevolusjon
by •
– Skolereformer drepes av systemet de settes inn i. De kan ikke reformere en skole som er en anakronisme, bygd på et skolekonsept som er en arv fra kongeriket Preussen i 1810, sier Mosse Jørgensen. Av Halvor Fjermeros, Klassekampen (publisert i Klassekampen, 11.09.99) Valgkampen har brakt skolen i fokus for en stakket – for ikke…
Kompetansereform for skolen
by •
Det snakkes og skrives mye om kompetansereformen for tiden. Noen roper høyt om etterutdanning gjennom kurs, fjernundervisning og mer midler. Andre – og jeg holder med dem – har erkjent at det handler om noe annet: Det handler om å omstille seg til bli lærende organisasjoner. Ønsker skolen bli en slik organisasjon? I så fall,…
Tenk om alle kunne bli konge
by •
Kronprins Haakon har nå vært på sin første forelesning på et norsk universitet. Kronprinsen skal følge forelesninger i offentlig rett og statsvitenskap. Fag og emner som er relevante for hans fremtidige yrke som konge. Kronprinsen skal ikke ta eksamen eller smykke seg med en tittel. Årsaken til dette er i følge kabinettsekretær Hagen: «For kronprinsen…
Aside
«Det stilleste lydigste barnet er det beste skolebarnet. Det mest upersonlige og fargeløse blir alltid mønster – slik blir verdibegrepene forvridd allerede i skolen. Jo mer kropp og sjel viser seg passive, lett-dresserte og mottakelige, jo bedre fra skolens synspunkt. Bråkmakerne – de trassige individuelle, de ensidig originale, blir i skolen alltid martyrer for sin virksomhetslyst, sin motsigelsesånd, sine «galskaper». Bare en slags lette og elskverdige, allment begavede naturer, kan gli gjennom skolen med en noenlunde bevart egenart og samtidig få gode karakterer i flid, oppførsel og i fagene»
Fra Ellen Keys bok «Barnets århundrede» (utkom i 1900)
Ny utgave 1997.
«Detaljreformer i den nåværende skolen betyr ingenting, dersom man ikke gjennom dem bevisst forbereder den store revolusjonen som river ned hele det nåværende systemet og ikke lar stein være tilbake på stein. En pedagogikkens syndflod med bare noen av de store pedagogene i arken.»
Fra Ellen Keys bok «Barnets århundrede» (utkom i 1900)
Ny utgave 1997.
«Ideal:
Å utvikle alle de impulser som menneskets styrke og verdighet beror på:
1. Valgets frihet og farer
2. Egenviljens rett og ansvar
3. Det selvstendige forsøkets vilkår og oppgave»
Fra Ellen Keys bok «Barnets århundrede» (utkom i 1900)
Ny utgave 1997.
«Harmonisk utdannelse innebærer harmoni med individets egne muligheter, men ikke harmoni med pedagogikkens resepter.»
Fra Ellen Keys bok «Barnets århundrede» (utkom i 1900)
Ny utgave 1997.
«I min drømmeskole er det valgfrihet i alle fag.
Skolen har dem som en meny, men ingen påtvinges dem.»
Fra Ellen Keys bok «Barnets århundrede» (utkom i 1900)
Ny utgave 1997.
«Barnas kunnskapstørst, selvvirksomhet og iakttagelsesevne som det fører med seg, er etter skoleårene som regel forsvunnet uten å være omsatt i innsikter eller interesse.»
Fra Ellen Keys bok «Barnets århundrede» (utkom i 1900)
Ny utgave 1997.
(Det står i kapitlet som heter «Sjelemordene i skolen».)
«När ett lands ungdom står utan idealer – då upplefva vi et sekelslut, hvar enn siffran faller inom århundradet. Men när en ungdom står med känslan af att äga stora uppgifter – då börjar ett århundrade.»
Ellen Key i skriftet «Individualism och socialism. Några tankar om de få och de många» Kapitlet «Ungdomen och den sociala frågan»
Stockholm i april 1895
Enhetsskolen – fra likhet til likeverd
by •
Arbeidet med å skape en skole for alle startet allerede med Johan Sverdrup sin klassiske formulering like etter at han tok makten i 1884: fra folkestyre, via folkeopplysning til folkeskole. Sverdrup skrev til sin kirkeminister, at han måtte arbeide for «en felles og like god grunnskole for alle barn, uavhengig av geografisk og sosial bakgrunn,…
En skole for ungdom?
by •
40 prosent av 9. klassingene opplever skolen som lite interessant, og 53 prosent mener de ikke blir tatt med på avgjørelser som gjelder metoder i undervisningen. Kjedsommelighet og avmakt er ungdommenes egen beskrivelse av skolen. Selv om tallene er alarmerende, er de langt fra overraskende. Hva kan vi ellers forvente når ungdomsskolen styres ovenfra og…