Brutalisme og Ballonger

en 21. august – Nyskolen åpner i nye lokaler:

Det første inntrykket: Et tøft næringsbygg med digre rør i taket – antaglig luftekanaler. Arkitekter kaller den stilarten for brutalisme – ut fra teorien om at realitetene ikke skal gjemmes bort, men vises åpenlyst. Her var brutalismen blandet med en annen stilart, foreløpig uten navn. For oppi og rundt de digre grå rørene svevet massevis av ballonger og papirgirlandere i lyse rene farger. En velkomst til det nye skoleåret – til ny skole og mange nye barn og til nye kolleger og til ungdomstrinnet.

Motsetningen til gamlevillaen Sorgenfri er sterk -på mange måter.

Det viktigste med det nye – rent pedagogisk er at alt er på ett plan med mange store rom og et par digre. De fleste av rommene har vinduer ut mot en korridor.

Slik blir all virksomhet synlig for alle. For vår pedagogikk er det viktig at alle barn kan se andre barn i virksomhet, Knapt noen motivasjon er bedre for å stimulerer tiltakslysten enn andres virksomhet med vetuge saker.

Barna har i høy grad vært med på innredningen av skolen, og det virker som om de kjenner den som sin egen. Dette er en god begynnelse – men vi får trass i alt håpe at den ikke gjentar seg hvert år.

For meg som for tiden trenger 2 krykker for å bevege meg, er det som en åpenbaring. Å komme til Sorgenfri var langt fra sorgenfritt – det var som et vondt eventyr: Først gjennom en stor port: Ut av bilen for å åpne – kjøre inn – ut av bilen for å låse porten. Så samme prosessen gjennom 5 barnehageporter som måtte åpnes og lukkes , og så inn gjennom en inngangsdør dør som var meget tung å åpne og som som man måtte smette inn av før de slo voldsomt igjen med trussel om å skjære en av på langs og så – så stod man foran en bratt trapp som skulle forseres.

Nå kom jeg inn gjennom en diger port som førte inn til et rom i samme høyde som bakken utenfor, nemlig et varemottak.

Kan det tenkes større forskjell?

Og for ungene er veien lett og kort mellom inne og ute.

Tyskeren som først tenkte seg en skole som denne: Peter Petersen sa at veien til å lære var SPRÅK – LEK – ARBEID – FEST.

Ballongene og girlanderne ved åpningen minte om det. Og sammen med de «brutale» rørene kan de vel minne om at vi også må gi barna våre styrke til å møte en brutal verden.

DET BESTE VED SORGENFRI VAR NAVNET! INGEN BARN SKAL FORBINDE DET Å LÆRE MED SORGER.