Forsiden på ukeavisa Morgenbladet erklærte 5/4 at “Estetiske fag gjør elever bedre i matte”. Dette har forskere og nytenkende pedagoger kjent til i mange år, men det er bra at avisa gjør det alminnelig kjent. For hittil har estetiske fag blitt sett på som litt tullete kosegreier, nærmest fritimer, mens det som virkelig betydde noe var teoretiske fag som matte og lesing. Disse holdningene har i det siste blitt framført av topper i næringslivet, som kanskje har bare begrenset innsikt i pedagogikk og psykologi, og betydelig egeninteresse i flere folk med naturvitenskapelig utdannelse. Joda, Norge trenger flere programmerere og ingeniører, hovedsakelig fordi så mange av dem havner i oljebransjen slik at det blir for få igjen til å konstruere broer, barnehager og toglinjer.
Men et menneske kan ikke være bare ingeniør, det har også sosiale, kunstneriske og andre åndelige behov. Folk som får utvikle og utfolde også disse sidene av seg selv fungerer bedre på alle livets arenaer, også som tekniker på jobb! Og Morgenbladets poeng er at det også er effektivt i mer snever forstand: de som under utdannelsen får utfolde seg kreativt gjør det også bedre i de teoretiske fagene.
Dessverre har utviklingen i vårt offentlige skolesystemet gått feil vei i mange år. Skolen har blitt ytterligere teoretisert, timeantallet for estetiske fag har gått ned og det har vært et stort fokus på standardiserte tester og sammenlikning med andre land (PISA-undersøkelsene osv). Det blir ramaskrik i media hver gang det kommer fram at Norge ikke er best på lesing og regning, at nå går det nedenom med norsk skole, og det reises krav om flere matte- og norsktimer. Men for det første så måler disse testene altså bare evner i matte, naturfag og norsk. Andre og vel så viktige egenskaper er ikke med: evnen til samarbeid, evnen til selvstendighet, selvinnsikt, empati, innsikt i demokrati og samfunnsliv, økologisk kunnskap osv. Om norske studenter dermed er litt dårligere i matte enn de er i Frankrike og Tyskland betyr det slett ikke at norsk skole er forferdelig dårlig.
For det andre så vil det antakelig ikke virke med flere mattetimer. For å tro det må man se helt bort fra de psykologiske og sosiale sidene av mennesket. Det er ikke slik at undervisning nødvendigvis fører til læring. For de som sliter i matte blir flere mattetimer et mareritt, bare enda flere timer der man ikke strekker til. Det disse elevene trenger er noe helt annet enn matte. De som er mindre innstilt på sekvensiell og logisk tenkning har ofte gode evner til kunstnerisk kreativitet isteden. Ved å få utfolde seg slik får de en følelse av mestring som øker selvtillitten og dermed pågangsmotet – noe som så gjør det lettere å gi seg i kast med de teoretiske fagene.
Dette er vesentlige poenger for Forum Ny Skole, og et av grunnprinsippene for Nyskolen i Oslo. For å få til en effektiv læringssituasjon må vi først få elevene til å trives og slippe skuldrene ned. Hvis man er knuget av angst eller utsatt for utstøting og mobbing blir det nesten umulig å konsentrere seg om skolefag – det gjelder oss voksne også…
Det er gledelig at krefter i Kunnskapsdepartementet begynner å innse at teoretiske og praktisk/estetiske fag henger sammen. Den nye Kulturutredningen ga et dytt i riktig retning, med en kraftig bekymring over nedbyggingen av estetiske fag i skolen. Internasjonale undersøkelser viser at de landene som scorer høyt på teori også har skolesystemer som satser sterkt på estetiske fag. Den store vinneren blandt verdens skolesystemer er Finlands, og der er 20% av timetallet lagt til kreative fag. De ligger langt foran oss andre i løypa, og har selv vært igjennom den utviklingen Norge er midt oppe i. Men de innså tidligere at teoretiseringen ga dårligere resultater og større frafall, og snudde retningen dramatisk.
Dessverre er det ikke nok å bare spe på med flere formingstimer slik departementet nå er inne på. Problemene har dype røtter i hele skolens struktur, det at man kunstig deler verden opp i separate fag, mens ting i virkelighetens verden alltid henger sammen med og påvirker en rekke andre forhold. Det som trengs er mer tverrfaglighet, og at estetiske uttrykk blir en naturlig integrert del av alle fag. Da vil vi kunne få med oss langt flere gjennom skoleløpet, fram til kompetente mennesker som kan bidra positivt både i arbeidslivet og samfunnet forøvrig. I dag sløser vi bort store menneskelige ressurser ved at elever som ikke passer inn i vårt foreldede skolesystem forkastes.
Politikere og skolebyråkrater bør ta seg en tur ut i vårsola og se på hvordan virkeligheten faktisk fungerer. Istedenfor å sitte på kontorene sine og pønske ut endringer i isolasjon, bør de ta seg en tur til Nyskolen i Oslo og lære av dem som har lykkes med disse oppgavene nå i over åtte år.
• Se også «Hemmeligheten» bak Nyskolen i Oslo