Finland brukes som et skoleeksempel og ideal blant pedagoger og skolepolitikere i mange land. Alle vil gjerne vite hva det er som gjør at finnene troner øverst på resultatlistene fra PISA-undersøkelsene.
I norske medier får man inntrykk av at de finske skolene er disiplin,
disiplin, disiplin. Men også i USA har de fått med seg de finske resultatene. Og her tegnes det et litt annet bilde. I en artikkel i The Wall Street Journal lurer jounalisten på hva det er som gjør finske elever så smarte. Hun
rapporterer fra Helsinki og i artikkelen og den medfølgende videoreportasjen kommer det frem en del punkter:
- Små grupper i skolen
- Barna har mye tid til å leke
- Barna er ansvarlige (hvorfor nevnes ikke)
- Finner liker å lese (Bokbusser og godt besøkte bibliotek)
- Lærerene har høy utdanning og har stor grad av frihet i undervisningen
- Å være lærer har høy status
- Ungdommene har lite «angst» for ikke å komme inn på universitetene.
- Barna starter på skolen når de er 7 – ikke når de er 6
Jeg bet meg merke i hvordan en finsk rektor kommenterte et tilfelle der en elev hadde sovnet over pulten sin, og der læreren bare lot ham sove: «Vi må akseptere at de er barn – og at de holder på å lære seg hvordan de skal leve livet sitt.»
Også andre spørsmål reiser seg: Hvor mye spiller det inn på resultatene at Finland har svært lite innvandring? Og er det så lett å sammenligne bruddstykker fra den finske kulturen og det finske samfunnet med norske barn og norske skoler? Skolen bør tross alt forstås – og utvikles, som del av det samfunnet den eksisterer i.