«Navnespørsmålet bør drøftes» skrev departementet i brevet som ga Norsk Forsøksgymnas lov til å starte skolen. Det var i 1967 Lydige som vi var, begynte vi å drøfte navnespørsmålet. Men snart skjønte vi at på menneskespråk betød uttalelsen dette: – Skift navn og det faderlig fort, ellers får dere ikke begynne.
(tidl. publisert i Aftenposten Aften 24.05.00)
Norsk Forsøksgymnas var for offisielt. Slik ble vi hetende Forsøksgymnaset i Oslo. Og Oslo kommune ble myndighet for skolen. Etterhvert er det blitt en vane for Oslos kommunale myndigheter å nedlegge skolen hvert år. Litt av gangen. Men Forsøksgymnaset med løvetannen som symbol, overlevde og overlevde år etter år. Inntil nå da kommunen vil nekte skolen å ta inn førsteklasser. Det tyder på at dødshjelpen er blitt aktiv.
Forsøksgymnaset har eksistert i 33 år og har gjort en viktig jobb i norsk skole. Skolen har demonstrert en modell der forholdet mellom lærere og elever nødvendigvis blir nærere og varmere enn ved de fleste andre videregående skoler. Elevene har medbestemmelse på alvor, også når det gjelder forsøksvirksomheten. Sammen med en lærerstab med stor lyst og vilje til å prøve nye veier har det vært lett å ta initiativ. Det har da også vært drevet utallige forsøk, ikke minst innen realfagene. Fra skolen fikk data som valgfag i 1968 og fram til i dag, har mange av resultatene derfra etterhvert gått inn i pensum for alle skoler. Fra 1967 hadde skolen prosjektarbeid. Men det var ikke oppfunnet ennå, så vi kalte det noe annet. For et par år siden ble det påbudt i alle skoler.
Dessverre finnes det ikke tall for hva samfunnet kan ha spart ved at skoletrette elever i faresonen har funnet en trygt sted å være og å lære på Forsøksgymnaset. Hvis de fantes, ville de være store. De faglige forsøk som har vært drevet har vært meget billige fordi skolens miljø ligger så godt til rette for nybrott. Helt fram til i dag har skolen gått foran med forslag til og forsøk med nye eksamensformer. En ny rapport fra et slikt forsøk foreligger i år. Alt dette har skjedd på tross av at skolen i mange år har levd under ekstremt dårlige forhold, med usentrale lokaler, stadig kontroll og ikke minst med faste årlige nedleggingstrusseler hengende over seg. Slike forhold er selvsagt en bremse på rekrutteringen.
Gaveoverrekkelse
Nå skulle det være på tide å skifte tilbake til det opprinnelige navnet som elevene satte på drømmeskolen sin i 1967: Norsk Forsøksgymnas. På vegne av skolen overrekker jeg derfor Forsøksgymnaset som gave til Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, slik at det kan bli det det alltid skulle vært: Et landsdekkende forsøkssentrum for utvikling av videregående skole.
Med gaven følger all den ekspertise i skoleutvikling som der er samlet og alle de mange erfaringene med elevmedvirkning på mange plan. Og det viktigste følger også med – det som ikke kan telles og måles: Et eksempel på en skole som er organisert slik at varme, omsorg, hjertelag, gleder. Ekte vennskap mellom alle som arbeider i skolen er en selvfølge.
Det er på tide at samfunnet nå drar nytte av arbeidet som har foregått der gjennom de mange år. Gi Norsk Forsøksgymnas gode arbeidsforhold i sentrale lokaler og dekk alle utgiftene slik at den kommunale kvelningsdøden kan avverges. Gi det også muligheter til å utvikle forsøksvirksomheten. La det fortsatt få være skolen der dyktige elever får arbeide i eget tempo. La det samtidig være en utvei for Oppfølgingstjenesten som alltid er på jakt etter muligheter for dem som faller av i videregående skole. Det følger gratis med vår gave og betyr penger spart.
Jeg regner med at departementet setter pris på gaven og tar godt vare på den til beste for mange elever og for utviklingen av norsk skole.