Alle mennesker er født med lærelyst og vitebegjær. De små barna undrer seg på alt det livet har å by på. Nysgjerrige entrer de verden med tusen spørsmål. Og de lærer. Hver dag er en oppdagelsesreise, og hver dag settes biter sammen til et helt lite verdensbilde.
Av: Petter Moen
Gammelt system
Vårt skolesystem ble utformet i kongeriket Preussen i begynnelsen av 1800- tallet. Kunnskap om barnenaturen og om hvordan læring skjer forelå knapt på den tiden, og undervisningen måtte foregå med tvang. Derved oppstod den store misforståelsen at folk ikke har lyst til å lære. Nysgjerrigheten og undringen ble kneblet av pensum og fag, og barna ble kommandert til å tie stille og sitte stille.
I dag sliter vi med det to hundre år gamle systemet. Selv om mye er annerledes er skolen i prinsippet bygget over samme lest som den gangen.
Kritikken mot dette systemet har pågått i mer enn hundre år, og førte til store internasjonale bevegelser i tiden mellom krigene. Etter krigen ble skoletenkningen dominert av amerikansk test- og målingspedagogikk. Tilløpene til nytenkning fra før krigen ble kvalt. Etterhvert er utdannelse og dannelse endret i retning av en teknologisk produksjonsprosess som svært godt lar seg passe inne i den 200 år gamle modellen. Forsøk som springer ut av sosialpedagogisk nytenkning strander oftest fordi de støter mot de tradisjonelle formene for organisering og ledelse.
Vi trenger steder som tar i bruk og verner om folks lærelyst og vitebegjær, og som bygger på menneskers ansvar for hverandre. Der skal den fysiske, følelsesmessige, intellektuelle og sosiale utviklingen være likestilt. Praktisk arbeid, skapende virksomhet og åndsarbeid skal ha samme respekt.
Forum Ny skole
I dette perspektivet er Forum Ny skole dannet. Det startet i 1996, da Mosse Jørgensen og en gruppe lærerstudenter etablerte det pedagogiske nettverket «Lære for livet». Senere har flere kommet til, og navnet er forandret til Forum Ny skole. Dette
er mer dekkende for hva vi ønsker å prioritere i vårt arbeide. Nemlig stimulere til å skape skoler med utgangspunkt i en sosialpedagogisk/progressiv tradisjon. Skoler som bygges opp fra bunnene med en ny organisering, et nytt syn på læring og en fornyelse av elevdemokrati/elevstyring.
I vårt pedagogiske program er aldersblanding, pedagogisk tilrettelagt læringsmiljø, elevinitiert læring og prosjektarbeid bærende metoder.
Dessuten tror vi på fire urformer for læring:
SPRÅK – LEK – ARBEID – FEST.
Vi vil at de som går ut av lærestedene skal glede seg til resten av livet og møte det med energi og entusiasme.
Forum Ny skole er en ung bevegelse, men har allerede rukket å få avleggere i Brumunddal, Horten og på Nesodden. Vi har egen nettside og reiser rundt for å danne grupper eller snakke om vår pedagogikk. En styringsgruppe er etablert for å ta seg av nettsiden, kontordrift, foredragsvirksomhet og utarbeidelse av det pedagogiske programmet. Vi har etablert kontakt med folk i departementet som har vist interesse for arbeidet vårt og vi har laget en enkel brosjyre som vi gjerne sender til de som ønsker å vite mer om arbeidet vårt.
Vi mener at vi har noe å bidra med der skoler står i fare for å bli nedlagt, og som søker en alternativ pedagogikk for å åpne en friskole. Selv om vi først og fremst ønsker å reformere den offentlige skolen, ser vi at behovet for en helt ny tenkning rundt skolen ikke alltid får plass i det offentlige rom, men trenger en friplass uten offentlige resolusjoner, rammeplaner og departementale retningslinjer.
Vi er meget interessert i å få kontakt med skolemiljøer som tenker annerledes. Som ikke er fornøyd med at det stadig settes i gang forsøk som strander på grunn av mangel på entusiasme, et tungrodd skolebyråkrati og den evinnelige timetellingen som lærere stadig blir oppfordret til å bedrive. Vi trenger sterke, lokale aktører som ønsker å støtte vårt arbeide for en helt ny skole, som tror på barna, og som er villige til å satse modig på et påkrevet nybrottsarbeid i skolen vår.
Skolen eller livet
Våre tanker om ny skole blir prøvd ut flere steder i verden. Det finnes i dag ca, femten s.k. demokratiske skoler i USA, Australia, Canada, Israel og i Danmark. I Danmark vet vi om to skoler. En ung amerikaner har skrevet en vakker bok om den eldste av de danske skolene. Skolen har eksistert siden 1968.Boken viser hvordan livet kan arte seg når barn får oppleve det å lykkes – det å mestre – det å støtte hverandre mens de lærer i et tett, nært og trygt miljø. Alle disse skolene har det til felles at de har lagt vekt på et sterkt elevdemokrati, praktiske og jordnære undervisningsformer, aldersblanding og en sterk fokus på barnas lyst til å lære.
«Skolen eller livet!» heter boken, forfatteren heterAaron Falbel. Han levde på skolen i åtte måneder for å studere livet blant barna og de voksne. Mye av vårt pedagogiske idegrunnlag er hentet fra denne skolen. Boken er å få i bokhandlere).
I tidsskriftet «Unge Pædagoger» nr.7/8 – 1999, stod det en meget interessant artikkel om den andre av disse skolene. En gruppe foreldre i Næstved har startet en skole i deres lokalmiljø. Den har eksistert siden 1998. Og foreldregruppen har latt seg inspirere av en amerikansk skole i Bosten, Massachusttes. Skolen heter Sudbury Valley School, og har eksistert i tretti år. Denne skolen har lang erfaring i å gi elevene ansvar for å lære det de ønsker i eget tempo og til den tid de ønsker. Aldersblanding og elevdemokrati har vært de bærende ideène. Her er det verken karakterer eller eksamen. Alle aktiviteter regnes for like verdifulle. Elevene lærer å følge seg selv, når det ikke er et bestemt pensum eller prioriterte ferdigheter å stile etter.
På tross av de manglende eksamenspapirene klarer elevene seg godt i deres videre utdanningsløp. De kommer inn på de utdannelsessteder de primært ønsker, og karakteriserer seg selv som mer motivert til studiene enn deres medstudenter. Eventuelle faglige huller blir raskt tettet, fordi de er vant til å arbeide selvstendig, vant til å sørge for å få den hjelp de har bruk for, og ikke minst, de er slett ikke skoletrette.