nmeldelse
Gunilla Granath er journalist. Boken er en reportasje fra livet i en 7.klasse gjennom et halvt år. Hun har satt seg på pulten og fulgt skolelivet fra elevens sted. Altså ikke i fuglens perspektiv, men i froskens.
To saker gjør inntrykk: Hun beskriver den uendelige kjedsomheten sett innenfra, fra egne og kamreratenes øyne. Den henger sammen med at hver gang de er borti et lærestoff såpass mye at det vekker trang til fordypning, så skal de videre i pensum. Den andre viktige saken er det sosiale spillet mellom elevgrupper i klassen. Vi vet vel noe om det, men styrken i det kommer fram når hun selv er midt inne i det. Det er uhyggelig å se hva som skjer når en destruktiv elevgruppe tar makten i klassen.
To spørsmål sitter vi igjen med: Er det godt og riktig at kunnskapskravene er så store og dermed så overflatiske som de er? Er det mulig å organisere skolen på en måte som hindrer dannelsen av destruktive og dominerende klikker? For eksempel med aldersblanding og større nærhet mellom elever og lærere. Hun skildrer dager i timeplanens tredemølle slik at vi føler: Nå orker jeg ikke flere timer,flere fag ! Men utover i boka går hun under overflaten til det egentlige livet i froskedammen. Så blir det spennende og intenst. Gunilla Granath har lagt en torpedo under arken. Den bør detoneres!