a: FOLKET | PÅ SPISSEN | JANUAR 2002
Av: Anders Slaatsveen
Hellig, alminnelig ungdom
Det er nesten en halv million ungdom mellom 13 og 20 år i Norge. Av eldre ungdom og unge voksne mellom 17 og 30, totalt rundt 800.000, er det kanskje 20 – 40.000 mer eller mindre regelmessige brukere av narkotiske stoffer og en betydelig større andel prøvere (fra en gang til litt vel mange ganger). Men uansett hvilke tall man havner på er det langt under 5% som bruker narkotika av noe omfang over noe tid!
Likevel – Alle framstillinger, enten de kommer fra media, enkeltpersoner i politiet, frustrerte organisasjoner, sneversynte forskere, populistiske politikere eller den patetiske, men i vår egotid så farlige gruppa av narkotilhengere, maner fram bilder som om nær 50% av norsk ungdom skulle være regelmessige narkotikabrukere. Dette er løgn og det er livsfarlig.
Det er ille at tusenvis av unge både prøver, lefler med og bruker narkotika, enten det gjelder hasj, piller, amfetamin eller heroin. Men det er verre at voksne i viktige posisjoner, f.eks. i NRK, flørter med både stoffene og holdningen til dem. Det er i slike voksenmiljø en finner den aller farligste narkotikaprøvinga: Flørtinga med cannabis og ulike amfetaminogene stoffer.
Hvorfor ikke prøve noe helt nytt? Forskere! Fagmiljø! Politikere! Organisasjoner! Hvorfor ikke spørre ungdom hvorfor de ikke bruker narkotika!
Få fram statistikk, fakta og annen dokumentasjon av argumenter, årsaker, sammenhenger, de viktigste faktorene osv. av hva ungdom flest mener og gjør, og hvorfor de gjør det, hvorfor de klarer – ofte mot alle odds – å stå i mot. Sjølsagt vet jeg og tusenvis av andre med erfaring og praksisteori mange av svarene. Men vi trenger dokumentasjonen og vi trenger systematisert kunnskap, slik at forebygging kan bli målretta og virkningsfull og ikke som nå – et kvalmende begrep som gud og hvermann bruker som et mantra med mer eller ofte mindre hederlige hensikter.
Innenfor både helse- og sosialsektoren er det positive tendenser til å se på friskfaktorer (salutogenes) og mestring. Derimot ser det ikke ut til å være verken vilje eller evne til å ta lærdom av hvorfor det går så bra med så utrolig mange. Vi vet at det til alle tider har vært en underlig fascinasjon for avvik og det ekstreme, ikke minst i intellektuelle miljø. Det er nesten som om folk flest, og ikke minst ”vanlig ungdom”, skal gis dårlig samvittighet for at de er ordentlige.
Min gode og vise venninne Mosse Jørgensen lanserte for noen år siden, da vi diskuterte nettoppp dette, begrepet ”hellig, alminnelig ungdom” – nettopp for å ta tyren ved hornene – å våge å se på oss folk flest som viktige, spennende og ålreite!
Det er viktig å unngå utstøting i et komplisert og krevende samfunn. Men de som i dag virkelig opplever å bli utstøtt er de 98% av ungdom som ikke bruker narkotika, som ikke er med i gjenger, som ikke oppfører seg som drittsekker.
Det ”forebyggende” arbeidet som ikke tar hensyn til dette, er i beste fall uten virkning. Dessverre er det større grunn til å frykte at det virker mot sin hensikt. Ikke et øre i støtte til de som krisemaksimerer eller som dramatiserer virkeligheta til ungdom og folk flest. La penga gå, uten for mye papirarbeid, til de som våger å vise at ungdom er ressurser – ikke klienter!