“Hemmeligheten” bak Nyskolen i Oslo

Gjennom de årene datteren min gikk på Nyskolen ble jeg ofte spurt hva det er for slags skole. I begynnelsen syntes jeg det var vanskelig å forklare. Jeg pratet om søskengrupper, aldersblanding,  demokrati, inspirasjon fra Jenaplanskolene, Bifrost-skolen i Danmark osv. Men etterhvert forsto jeg at det hele er mye enklere enn det, og at det ikke primært handler om pedagogiske retninger og teorier.

 

Det sosiale
Det som er spesielt ved Nyskolen – ja, enestående i Norge–  er det sosiale. Det er et tett og uformelt forhold mellom voksne og barn, og man ser på hverandre som venner og kolleger, ikke som sjefer og underordnede. Her er ikke noe lærerværelse der de ansatte gjemmer seg for elevene i friminuttene, man omgås hele dagen; spiser lunsj sammen, diskuterer sammen, leker sammen.

Alle som kommer i kontakt med Nyskolen merker dette, både foreldre, nye lærere og besøkende. Og mange tenker “wow, så heldig jeg er som kom blandt så flotte mennesker!”. Men Nyskolens sosiale miljø skyldes slett ikke hell og tilfeldighet. Det er forståelige og gode grunner til at det oppsto, og at det fortsetter å opprettholdes.

 

Saman er ein mindre aleine
Nyskolen er basert på innsikten i at hvordan vi har det med hverandre (og dermed oss selv) ikke er tilfeldig, men skyldes måten vi omgås og hvordan gruppa vi inngår i er organisert. Mennesket er et gruppedyr, og klarer seg dårlig aleine. Vi er avhengige av andre for vennskap, aksept og tilhørighet.

Vi tror ikke at mennesket er grunnleggende godt eller grunnleggende ondt. For vi kan ikke selv fritt velge hvem vi skal være: jeg kan ikke bevisst bestemme meg for at nå skal jeg være fornøyd, eller blid, eller snill. Om jeg er det ene eller det andre bestemmes av miljøet jeg lever i, og hvilken stilling jeg har der. Når man innser det, kan man bevisst skape en setting som får fram det beste i oss. Indirekte kan vi altså påvirke vår følelse av trivsel og tilfredshet – og dermed yteevne – når vi gjør det sammen og forstår hva som styrer oss. Vi skal se hvordan Nyskolen gjorde dette i praksis, men først noen ord om hvorfor det i hele tatt var nødvendig å starte Nyskolen.

 

Nyskolen som kritikk
Nyskolen ble skapt ut fra en kritikk av dagens offentlige skolesystem. En skole alle vi foreldre gikk gjennom, og de aller fleste barn fremdeles må holde ut. Det er dessverre veldig få som kan si at de elsket skolen, at den var morsom og spennende og at man gledet seg til neste skoledag. Nei, i stedet var den ofte temmelig kjedelig, fordi vi ble satt til å lære ting vi ikke hadde bedt om, og ikke så relevansen av. Det måtte derfor tvang til for å få oss til å være med på dette. Det var lærerne, rektor og de andre voksne som bestemte, og fulgte man ikke deres ordrer ventet nedsatte karakterer, utvisning og meldinger med hjem. 

Barn er ikke voksne i miniatyr, de er anderledes. De lever mindre i en språklig verden, mer ikke-verbalt og intuitivt. Siden de har liten erfaring og dermed sammenlikningsgrunnlag, kan de ikke formulere sin misnøye like bra i språk. Men de oppfatter godt når de blir undertrykt og utsatt for autoritær behandling, og de protesterer slik de kan. At barn oppfører seg “rampete” – tegnestifter på lærerens stol, hærverk, skulking – er en sunn protest mot slik behandling, og et sterkt signal til voksne som kan lese det om at noe er feil.

I prinsippet skal jo alle norske skoler være “demokratiske”, fordi de har sine elevråd der barna får si sin mening. Men jeg husker at vi fort oppdaget at vi likevel ikke hadde noen reell innflytelse, at elevrådet bare var til pynt. Dermed mistet vi interessen for det liksom-demokratiet, og brukte heller tiden vår på lek og lekser.

 

Den tungvindte skolen
I tillegg til at den er nedverdigende for barna, er en slik autoritær organisering veldig ineffektiv. Undervisning fører ikke nødvendigvis til læring. Det er tragisk å tenke tilbake på hvor lite jeg faktisk lærte gjennom 9 tvungne år på grunnskolen. Som barn flest var jeg utrolig aktiv, interessert og entusiastisk. Men disse ressursene ble lite utnyttet. Mye av tida gikk med til å kontrollere elevene, som skulle lære å sitte stille, passivt mottagende, og å holde ut å kjede seg. Det var et vanvittig sløseri med tid og menneskelige ressurser. Jeg kan nesten bli litt bitter når jeg tenker på hvor mye lenger jeg kunne ha kommet både sosialt og faglig hvis skolen hadde turt å stole på det alle foreldre egentlig vet: at barn liker å lære og være i aktivitet. Det er innebygd i oss, barnets lek og utforskertrang er naturens måte å motivere oss til å lære det vi trenger for å fungere som voksne.

Her ligger skolevesenet 100 år etter resten av samfunnsutviklingen, og ser i praksis bort fra all kunnskapen som psykologien og andre vitenskaper har framskaffet om hvordan mennesket faktisk fungerer.

 

Fellesskapet som autoritet
Meningsfull aktivitet forutsetter en struktur. Når man med Nyskolen ville bort fra den gammeldagse autoritære strukturen måtte man derfor erstatte den med en annen. Det grunnleggerne av Nyskolen gjorde var egentlig veldig enkelt, veldig grunnleggende. Barn må selvfølgelig lære at de ikke kan gjøre akkurat hva de selv lyster, fordi alt vi mennesker gjør påvirker de andre i gruppa vår. Verdens enkleste moral – som selv små barn umiddelbart forstår – er at mitt spillerom for å gjøre som jeg vil begrenses av at andre skal ha samme mulighet. Jeg kan altså ikke gjøre ting som jeg liker hvis det går ut over andre.

Den viktigste mursteinen i Nyskolens grunnmur er det felles skolemøtet. Gjør man noe dumt, kan det bli tatt opp på skolemøtet så alle hører, og man må forklare seg overfor fellesskapet om det man har gjort. Dette har en langt sterkere disiplinerende effekt enn frykten for kjeft og andre represalier fra voksne! Det fører til reell ansvarliggjøring, mens et autoritært system fratar individet ansvar og ertstatter det med passiv underkastelse. Og det er klart at både barn og voksne følger oftere og med mer entusiasme regler de selv har vært med på å vedta, enn regler de har fått tredd ned over hodet av andre. 

Skolemøtet er Nyskolens høyeste organ, og kan vedta hva det vil (selvsagt innenfor storsamfunnets lover og regler). På skolemøtet har alle én stemme hver, og barna er dermed alltid i flertall overfor de voksne. Det har fått mange interessante og morsomme utslag gjennom åra. På ett møte ble det f.eks. bestemt at det skulle være lov å tygge tyggegummi i timene. Men etter en stund oppdaget barna selv at dette ga ulemper. Dermed ble det på et seinere møte gjort et mer nyansert vedtak, nemlig at det bare var greit med tyggis i timer og situasjoner der man jobbet stille og selvstendig, og ikke f.eks. når man skulle lese høyt eller holde et foredrag!

Dette er konkret opplæring i demokrati, og lærer barna langt mer om hvor krevende det er å drive et samfunn enn det årevis med tavleundervisning i samfunnsfag kan oppnå. Det krever av de voksne at de ikke alltid går inn som bedrevitere, men lar barna gjøre også dårlige valg. For det er som kjent sine feil man lærer mest av, og man lærer mye bedre av praksis enn av bare tørre ord.

 

Fundamentet
Nyskolen er en liten skole, med bare 100 barn og noen-og-tyve ansatte voksne. Dette er med vitende og vilje. For hvis et demokrati skal fungere og gi reell medbestemmelse for alle så kan ikke gruppa være større enn at alle kjenner eller ihvertfall kjenner til hverandre personlig. Barna på Nyskolen kan som regel navnet på de aller fleste andre på skolen, ikke bare dem på sin egen alder. En mindre gruppe er dessuten nødvendig for at fellesmøter skal kunne fungere.

Dette er altså essensen i Nyskolens suksess: Reell medbestemmelse og likeverd (gjennom skolemøtet) skaper det gode sosiale miljøet, og en relativt liten gruppe har gjort det mulig å drifte demokratisk uten noen sentral autoritet med vetorett.

Denne organiseringen der partene respekteres som likeverdige har også gjort det mulig for Nyskolen å drive langt mer avanserte og virkningsfulle konfliktløsninger, enn de tradisjonelle ideene om skyld og straff tildømt fra oven, med nedsatte karakterer og bortvisninger fra skolen. Det er klossete, vi trenger ingen ydmyket part for å skape orden.

 

Elevinitiert læring
En slik solid grunnmur er en forutsetning for ethvert byggverk. Men det trengs også vegger, tak og innredning. Viktige elementer i Nyskolen er små undervisningsgrupper (10-15 elever), høy voksentetthet, aldersblandede “søskengrupper”, periodeundervisning, løsningsmøter for konflikter, elevdrevet felleslunsj, mm.

Et viktig ideal man tilstreber er elevinitiert læring, fordi det er langt mer effektivt: Når vi selv spør etter informasjon så er vi maksimalt motiverte og oppmerksomme, fordi vi er interesserte og har bruk for informasjonen. Dermed er hukommelsen på topp, læringen går raskt og oppfattes ofte som morsom.

Slike ressurser går man stort sett glipp av i dagens norske skolesystem, som derfor må bruke 9 lange år på et pensum som ikke er større enn at barna med sin enorme energi kunne ha lært seg alt dette på en brøkdel av tida (Håvard Tjora oppsummerte det hele i én bok, «Verdt å vite«).  Nyskolen får derimot tid til også å fokusere på alle de andre tingene som må til for å bli et velfungerende menneske:

 

Bare bok gjør ingen klok
Det viktigste for barn i skolealder er ikke matte og historie, men å sosialiseres; lære å bli menneske. Det er en forvirrende og sårbar prosess, som krever støtte og veiledning fra voksne. Nyskolens mål er å øke barnas selvfølelse gjennom sosial respekt og opplevelse av mestring. Og skolens struktur innebærer en konstant trening i sosiale evner som konfliktløsning og avveiing av egne behov mot andres. Har man dette på plass så er man godt rustet til alle livets seinere utfordringer.

Å være menneske innebærer også langt mer enn bare faktakunnskaper. Nyskolen likestiller kunstneriske og estetiske evner med de intellektuelle, og forskningen viser at de henger sammen: barn som også får utfolde seg kreativt lærer lettere teoretiske fag (se også denne artikkelen). Musikk, teater, tegning og snekring er integrert i all temaundervisning på Nyskolen, noe som også gir økt mulighet for mestring for de mindre boklig anlagte.

Nyskolen blir vel dermed den eneste skolen i landet som tar de fagre ordene i Opplæringslovens §1 på alvor.

 

En krevende jobb
Hvordan er det så å jobbe som lærer ved Nyskolen, hvilken rolle skal de voksne innta? Realiteten er jo at på tross av en organisering som gir barna reell innflytelse, så møtes ikke barn og voksne på like fot i dette demokratiet. De voksne har langt mer kunnskap og erfaring, og kan hvis de vil manipulere barn i høy grad. Å jobbe på Nyskolen krever at man er konstant bevisst på dette, og holder nøye øye med seg selv: Bidrar jeg nå med nyttige erfaringer – altså læring? Eller går jeg inn og tar over det hele, i en retning barna kanskje ikke ønsket? Denne balansegangen er vanskelig, det vet alle voksne som har blitt med i barns lek.

Men etter en stund på Nyskolen blir denne innstillingen en vane og automatisk prioritert opp i bevisstheten. Og det er også et viktig poeng med Nyskolen: Det er ikke bare barna som skal lære, de voksne må også lære å bli nyskolinger (se Nyskolens manifest).

Som skole er vi underlagt Opplæringsloven og andre offentlige lover og forskrifter. Disse gir lærerne lov til å bruke gammeldagse, autoritære disiplinærtiltak. Men dette kan de ansatte på Nyskolen likevel ikke gjøre, for det bryter den sosiale kontrakten mellom skolen, foreldrene og barna, grunnlaget som gjorde at de i det hele tatt valgte Nyskolen. Respekt kan ikke kreves, det må fortjenes.

Så enkelt er det: Nyskolen vil fortsette å lykkes så lenge likestillingen mellom voksne og barn er reell, og skolen ikke blir for stor.

Avviker man fra dette vil byggverket smuldre, og misnøye, passivitet og unnasluntring hos elevene øke.

Ja, det er en krevende jobb, men vi kan trygt sette høye krav til læreres sosiale evner, uten å være redde for manglende rekruttering. For Nyskolen er en ekstremt attraktiv arbeidsplass! Det er få steder det er så hyggelig å jobbe, og der du har så stor innvirkning på din egen hverdag og mulighet for personlig initiativ.

 

Framtida
Nyskolen er ikke perfekt, og det er ting vi ønsket å gjøre som vi ikke fikk lov til av myndighetene. Men den er likevel helt klart den beste grunnskolen i Norge!  Nyskolen skal heller aldri bli ferdig, den skal utvikles i takt med egne erfaringer og endringer i samfunnet rundt. Den må også kontinuerlig ha et kritisk blikk på seg selv og hvilken retning den beveger seg i, for det er ikke alltid lett å forutse langtidsvirkningene av småendringer man gjør i hverdagen. Vi er pionerer, og utforsker nye områder og metoder.

Det var Forum Ny Skole som startet Nyskolen i Oslo.  Vi håper at vi kan fortsette å bidra til at skolen holder fokus på sitt velprøvde fundament, på tross av tusen større og mindre oppgaver som krever oppmerksomhet i hverdagen. I tillegg er det Forums målsetning å jobbe mot politikere og opinion for at flere Nyskoler skal kunne opprettes. Da vil også andre norske barn få kunne oppleve en skolehverdag der de blir respektert og inkludert, en hverdag der de får brukt sine evner og entusiasme på en konstruktiv måte. Nyskolen i Oslo har gjennom 8 år vist at det er fullt mulig!

Ført i pennen av Are Hansen,
med god hjelp av resten av styret

Se også:

• En dag på Nyskolen
• Sudbury Valley School: en revolusjon mot fellesskap
• www.nyskolen.no
• Nyskolens Manifest