I Undervisningsforbundets blad i september skriver Mobbeprofessor Dan Olweus en opphisset kommentar til meldingen om at elever blir mobbet av lærere. De undersøkelsene som påstår det holder ikke vitenskapelige mål, sier han og underkjenner påstanden.
Nei, men trengs det vitenskapelige mål? Alle som har gått på skole har opplevd at det overalt finnes lærere som mobber. Fra Alexander Kielland tid antagelig og iallfall så lenge jeg har vært elev og lærer. De som ikke har sett det og opplevd det de har ikke villet se det. Selv har jeg som elev og som lærer møtt flere kolleger som har latt sitt dårlige humør og sine nevroser gå ut over elevene. Noen ganger over hele klasser – det er ikke så farlig. Det farlige er når de utser seg enkeltelever som offere. Da kan det gå på helsa løs for eleven. Alle på en skole vet at det foregår – ingen melder fra.
Lojaliteten til kolleger er alltid sterkere enn lojaliteten til eleven som vi er satt der for å tjene. Det er ikke finslipte vitenskapelige metoder som behøves for å få dette fram. Det er mot.
Jeg kan si det – for jeg sitter i glasshus. Det er heller ikke Olweus som mangler vitenskapelige metoder når han aldri får slutt på mobbingen. Det er ikke vitenskap som trengs – det er lojalitet til elevene.
Allerede nå i høst hadde Dagsavisen en kjempeførsteside om utbredelsen av elevmobbing.
Hvis vår skole ikke hadde annet å by på enn det sikkerhetsvernet mot vedvarende mobbing som ligger i strukturen – så burde vi vært båret på gullstol inn i gode lokaler for å få vise at det går an å gripe tilløp til mobbing ved roten.