Sist fortalte jeg om de første litt famlende forsøk på å samle grupper av mennesker for å gå sammen om arbeidet med en ny skole.
Famlingen førte til minst to havarier, det første på grunn av at vi ikke klarte å organisere en flyvende start og fordi tidene var løpt fra den noe ensidige opptattheten av skoledemokratiet. Det andre havariet skjedde i et sirkus av ustrukturerte forsøk på å lage struktur for strukturens skyld. mens innholdet i det vi drev med forsvant i en tåkedott.
Men nå var en ny og følbar tidsstrømning på vei og jeg startet på ny, og nå med nye folk fra Blindernmiljøet. Nå satte jeg i gang med kurs om vår pedagogikk, bygget på Aaron Falbels bok: «Skolen eller livet!» og på min lesing av Ola Stafsengs doktorgrad. Så skulle iallefall folk vite noe om hva vi egentlig drev med. Til nå mars 2005 har jeg hatt 12 kurs og antagelig ca. 60-70 deltakere.
Hvert av kursene har ført til at 2-3 deltakere har gått inn i aktivt arbeid, av dem har noen jobbet sammen med oss i kortere eller lemgre tid, noen har vært med hele tiden.
Vi fortsetter med kursene for alle interesserte. Nå som vi ikke bare har drømmeskoler i Norge og noen virkeligere i andre land – men en høyst virkelig og levende skole i midten av Oslo, blir kursene annerledes. Det er mye mer å snakke sammen om når en virkelig skoles daglige liv gir stoff til interessante diskusjoner.
Det mest oppmuntrende som ser ut til å skje, er at skolen iallfall foreløpig har godt ord på seg både i medier og ved munn-til-munn-metoden.Det skyldes en utrolig sterk innsats fra foreldre, elever og lærere og et solid styre. Planen er å utvide med 12 elever neste år – til en ny søskengruppe. Etter ønske fra foreldre til de eldste av de nåværende elevene, har vi begynt arbeidet med å få et ungdomstrinn. Uansett hvordan det går, regner vi foreløpig med at vår skoletype bør være på ca. 100 elever for å fungere godt med sin struktur. Vi kan altså komme i den situasjonen at vi må begynne å tenke på å lage nye Nyskoler. Da er det at vår organisasjon Forum Ny skole vil trå til med hjelp til å starte nye skole.
Løypa er gått opp – så de som begynner arbeidet nå, er langt framme i forhold til oss som lagde den første.
Jeg tenker meg at vi samler eventuelle overtallige søkerforeldre og finner en oversikt over for eksempel nogenlunde felles bosted eller andre kriterier. Så kommer det første viktige skritt: å danne kjernegrupper som starter arbeidet fram mot den nye skolen. Og da er det at jeg mener ut fra våre erfaringer, at det er godt å begynne med så små grupper som mulig for eksempel to eller tre. De tre må finne ut av hvor de står i forhold til de sentrale verdiene i vår skole. Massevis av mennesker går rundt med drømmer om forbedringer og forandringer av skolesystemet i Norge. De kan komme fra hundrevis av forskjellige inspirasjonskilder, for eksempel mer eller mindre eksotiske åndretninger eller politiske retninger som står lanmgt fra norsk virkelightet. Den første kjernegruppen kan komme til å dele seg og det bør skje jo før dess bedre. Jo seinere i løpet det skjer dess mer tid er kastet bort.
Her vil jeg gjerne minne om våre historiske røtter fra Jenaplanskolene som i mellomkrigstiden sprang ut fra den sterke kritikken mot datidens folkeskole fra de nye vitenskapene. Fra samme tid og samme miljøer kom Rudolf Steiner, Maria Montessori og Neills Summerhill som alle bygger på spesielle åndsretninger som en slags overbygninger over pedagogikken. Steiner på antroposofien, Montessori på erfaringer med barn med Downs syndrom og Neill på anarkistisk tenkning.
Peter Petersen som skapte vår modell, var vitenskapsmann og grunnet sin skole i Jena i 1927 ut fra resultater fra de dengang nye vitenskapene psykologi, pedagogikk og psykologi. Hans skole skulle også stå i et bevisst forhold til det samfunn skolen levde i. Han tenkte i retning av en allmenn offentlig skole. En Nyskole skal forholde seg til vitenskapen og til det samfunn som den lever i. Mange av de mer og mindre eksotiske ideene som svirrer ute blant folk, kan være inspirerende, men også ofte fjerne skolen fra samfunet som omgir den.
Nyskoler har et verdigrunnlag som svarer til det vår offentlige skole bygger på og som står i § 1 i skoleloven. Men vi mener at vi med vår form for organisering og undervisning vil komme nærmere de verdiene som formålsparagrafen nevner.
Peter Petersen nevnte fire søyler som hans skolebygger på: Språk – lek – arbeid – fest.
Vi ser også på Søskengruppene som det viktigste element for å bygge opp bevisstheten om at vi mennesker angår hverandre.
Når kjernegruppen finner at det er en plattform som står støtt under virksomheten, kan de begynne å utvide gruppen, og hele tiden trekke nye inn i kjernegruppens tenkning. At folk kommer med spesielle ideer ut fra egen erfaring, kan være verdifulle tilskudd. Men sterke særintersser kan være drepende for det absolutt nødvendige teamarbeidet.
Når denne kjernegruppen har funnet ut hvor de står og at de kan stå sammen og dra i samme retning, så begynner det praktiske arbeidet med å møte virkelighteten. for eksempel å bekjentgjøre at man finnes og trekke nye folk inn.
Men det blir neste kapittel.
Neste: Kunsten å starte en Nyskole (Del 3)
Forrige: Kunsten å starte en Nyskole (Del 1)