Som sagt, mye er annerledes når det gjelder å få i gang skoler nå som vi eksisterer i virkeligheten. Men det er nok å ta fatt på.
Hele tiden er det viktig å finne ut om folk som strømmer til, begriper kjernen i i vår skoleidè.
Konkret er det et enkelt «reisverk» i tre deler. 1. Søskengruppene; 2. Elevinitiert læring; 3. Skolemøtene. Men ut fra dette følger mange muligheter.
Det er en sentral tanke hos vår opprinnelige pedagog Peter Petersen, at en skole som vår skal stå i nært forhold til det samfunn skolen lever i, og dette kan også bety lokalsamfunn. En skole kan også i perioder være avhengige av hva de har av lærerkrefter. Men merk: herunder også det lærerne kan utenom sin profesjon. Den som kan snekre, spille eller sveise bør få utfolde seg mellom elevene.
Men gjennom det hele må gå trofastheten til grunnlaget. Mange av de som strømmer til oss har spesielle områder de vil arbeide med, for eksempel økologi, noen er tilknyttet spesielle filosofiske eller religiøse retninger, andre til pedagogiske spesialiteter, kunstarter og kunstretninger som de brenner for. Alt dette kommer en skole som vår til gode og miljøet. Men det forutsetter at det brukes innenfor våre rammer og ikke må bli hovedsaker. I så fall må de som først og fremst arbeider for sine spesialiteter og vil arbeide i sin retning, begynne for seg sjøl. Forum Ny Skole vil etterhvert utarbeide kriterier for å bruke navnet NYSKOLE.
Ett eksempel på en pedagogikk som i det aller ytterste lag kan likne på vår, er Sudbury Valley-systemet, som i virkeligheten går i stikk motsatt retning – den ekstreme individualisme – anti fellesskapet. Derfor har jeg oversatt et kapitel der de beskriver sin ideologi.
Leser man overfladisk om deres praksis, kan man komme til å tro at de er interessante for oss.
Det man må være enige om, er noen verdier som må ligge i bunnen og forme praksis.
Vi tenker oss altså en tett langsomt voksende, solidarisk gruppe som arbeider nært sammen og regelmessig diskuterer ideologien.
Det hjelper å lese men ikke så viktig som vitenskapen er å ta fram sånt som Tove Jansons bøker om det usynlige barnet eller «Hvem skal trøste Knøttet» eller noe annet som en gang satte sinnet i bevegelse.( Kanskje både sinnet og sinnet: Man kan godt bli sint når man tenker på alle de usynlige barna som finnes i skoler)
Men de praktiske oppgavene strømmer på. Det gjelder å ha fellesskapet sterkt før glansen gråner i alt det trivielle. Det beste middel er å tenke på barna hel tiden når dere tar fatt på det. Det gjelder også at fellesskapet må være så sterkt at mange er villige til å gjøre tingene som må gjøres.Ikke bare love å gjøre dem.Det er ille hvis noen få gjør for mye, slik at de sterleste leddene i kjeden svekkes.
Det praktiske er for eksempel:
Skrive søknad og sende den. Der er som sagt løypa gått opp av Nyskolen i Oslo, men den kan komme til å omfatte lokale forhold.
Finne lærere: Man må selvsagt avertere til rette tid. Men det er veldig viktig at flest mulig av lærerne er del av gruppen og deltar i arbeidet slik at de er kjent av gruppa og kjenner arbeidet og ideene bak skolen.
Se etter egnede lokaler. Bra å være ute i god tid. Vanligvis ¨må mye settes i stand. Sikkerhetskrav må være oppfylt
Sette seg inn i økonomien. Der har Nyskolen erfaringer å dele. Kanskje lager de en liten brojyre om akkurat det.
Fremforalt ta kontakt med foreldre. Det er mange måter. Skrive artikler, holde åpne møter, lukkede møter. Forum Ny Skole regner med å fornye kursvirksomheten.
Til slutt:
Få folk til å melde seg inn i Forum. Vi spilte en viss rolle økonomisk da skolen skulle sette i gang. Da hadde vi noen oppsparte midler og laget en gigantisk innsamlig blant medlemmene. Vi har enda ikke fyllt opp pengebingen etter det. Nye medlemmer trengs for å stå klar med hjelp.
Kunsten å starte en Nyskole (Del 1)
Kunsten å starte en Nyskole (Del 2)
Kunsten å starte en Nyskole (Del 3)