Dette skrives noen få dager før 17. mai og siden Mosse ikke har skrevet en konkret leder, så vil jeg gjerne bruke denne plassen til å fortelle om 17. mai-toget til Nyskolen i Oslo.
Nå har jeg noen ganger arrangert ting sammen med Nyskolen i Oslo og barna der og hver gang lærer jeg noe om hvordan vi i samfunnet har mye ubevisst kunnskap om forventet oppførsel. På Nyskolen i Oslo opplever jeg at prosessene er mye mer kaotiske, mer utfordrende for meg når jeg er en del av dem, men at resultatet ofte er vel så vellykket.
Denne gangen var jeg i en gruppe som gjerne ville at Nyskolen skulle gå i tog og ha det gøy på skolen før eller etter toget. Andre steder er det en selvfølge at barna går, skolen etterlyser en gruppe foreldre og det er stort sett klarlagt hva man skal gjøre når. Så ikke på Nyskolen i Oslo. Vi spurte skolens lærere ved et par anledninger hva de mente om Nyskolen i Oslo og 17. mai. Vi fikk positive tilbakemeldinger, men ingen føringer. Og lærdommen er igjen at hvis vi som foreldre ønsket et tog så måtte vi bare jobbe videre med det.
I februar spurte vi barna om de ville gå i tog. Rundt halvparten ville gå – hvis vi regner med de som ikke visste hva et 17. mai tog er. Vi spurte foreldrene om de var interessert i at barna deres skulle gå i toget. En god del foreldre har tydeligvis vokst opp i samme miljø der vi lærer at selvsagt skal vi gå i tog. En del andre satt på typisk nyskolevis spørsmålstegn ved det hele. De fleste var ikke negative, men de ville ikke uten videre være med på det forventede opplegget.
To uker før 17. mai sendte vi så ut en forespørsel om endelig påmelding. Basert på den ganske lunkne holdningen tidligere, så var vi glade om tyve elever ville gå i toget og 40 mennesker kom til frokosten.
Og igjen har styrken i prosessene ved Nyskolen i Oslo overrasket meg. Mellom februar og mai har noe skjedd med barnas holdning til toget. Flertallet av elevene kommer i toget. Dessuten blir vi mange til frokosten, så foreldrene har også valgt arrangementet.
Og min lærdom denne gangen: Det hadde vært så mye enklere i februar om alle argumenterte og svarte slik vi er tilvent. Det gjorde de ikke og vi måtte jobbe videre med arrangementet uten å være trygge på at barn og voksne pliktskyldige møtte opp. Nå får vi et supert arrangement der vi vet at barna har selv valgt å møte opp på skolen og de har selv valgt å gå i tog. Det kan egentlig ikke bli bedre.