Mirakler skjer. Jeg fikk tilbake noen bøker jeg lånte bort for nesten 20 år siden og som jeg dypt har savnet. Verket heter «PEDAGOGISK POEM». Den vakreste tittel jeg vet om. Det er den vakreste boken om en lærer og hans elever også.
Makarenko var en framtredende pedagog i det nye Sovjetsamveldet. Han fikk i oppdrag å ta seg av ville barn. Etter revolusjon og borgerkrig vrimlet det av forlatte barn som oppholdt livet ved å stjele, røve, slåss og drepe om det trengtes. I dag heter de gatebarn og bor blant annet i Latin-Amerika. I 1920 startet Makarenko med 6 villmenn og et forfallent gods.
Jeg kunne ikke dy meg, jeg måtte kikke i første bind: «Veien til livet». Nå var den mer betagende enn før. Jeg vet mer om pedagogikken i den tiden nå enn jeg gjorde for 20 år siden. Sovjetpedagogikken var influert av det tyske progressive miljøet som var ledende i 1920-åra. Det som Steiner, A.S.Neill og Peter Petersen hørte til. Den frie oppdragelsen sto på programmet.
Jeg leste om igjen en scene jeg aldri har glemt. Det var da en av villmennene opptrådte utålelig frekt og Makarenko mistet besinnelsen og dro til ham så han ramlet på golvet. Han ble helt fortvilet og følte at nå hadde han ødelagt alt ved å bryte et viktig prinsipp.
Da reiser Sadorov seg opp, ser på Makarenko med et digert smil og sier. Det der gjorde du riktig, kamerat ! Sadorov ble fra da Makarenkos beste venn og støtte i oppbyggingen av skolen.
Den historien har alltid mint meg på hvor menneskenært og virkelighetsnært faget vårt er, at det aldri skal fanges inn i dogmer og teori. Derfor må vi som påtar oss ansvar for å utvikle unge mennesker, være i stand til å fornemme hvilken virkelighet vi er i. Men prøv ikke å trekke allmenne slutninger om å dra til nederdrektig krapyl! Anton Makarenko dro til en villmann av en guttunge som het Sadorov i Gorkikolonien i 1921 i et land herjet av revolusjon, krig, borgerkrig, epidemier og hungersnød. Han hadde med gutter å gjøre som sultet og frøs, var plaget av skabb og lus og stjal som ravner fra hverandre og fra bøndene i nabolaget. Og han gjorde det riktige fordi han elsket dem.
(usikker dato)