Fra: FOLKET | PÅ SPISSEN | AUGUST 2002
Av: Anders Slaatsveen
MENNESKEPLIKTER
Borgeren kjennetegnes både ved rettigheter og plikter, ikke minst plikter overfor storsamfunn og nærmiljø. Forbrukeren, klienten, brukeren kjennetegnes kun ved rettigheter. Kan det tenkes at vestens ekstreme og stadig økende fokusering på menneskerettigheter har en farlig bivirkning, at den reduserer oss fra å være samfunnsborgere, også i et internasjonalt perspektiv, til å bli ”forbrukere”? Både gjennom media, skolene, offentlige og private institusjoner m.m. blir vi daglig og i alle tenkelige og utenkelige sammenhenger klientifisert. Dreper vi et barn ved bruk av 25 dårlig behandla hunder, har vi sjølsagt rett på erstatning når hundene avlives. Det er da en menneskerett å ha 25 hunder!
Uansett er tida mer enn overmoden for å fokusere vel så mye på våre menneskeplikter som våre menneskerettigheter. Ikke minst når alskens kvalmende borgerlig liberalisme har opphøyet de plumpeste ting til ”menneske-rettigheter” – å få røyke sin joint, snike på trikken, kjøpe billig sprit, røyke på operasjonsbordet, brette seg ut etc. etc.
Våre menneskerettigheter er først og fremst, eller bedre ene og alene, de store og fundamentale: Likeverdigheten, friheten fra fattigdom, retten til kunnskap og ikke minst den som hele det politiske etablissementet inkludert den usynlige venstresida har glemt og overlatt til høyrepopulistiske partier: Menneskeretten til trygghet, f.eks. fra voldelige og kriminelle miljø!
At menneskerettighetene er en vestlig (europeisk) oppfinnelse er ikke hoved-problemet. Hvor ellers skulle de blitt oppfunnet. Europa har ikke bare produsert kapitalismen og imperialismen, men også den moderne vitenskapen (renessansen), humanismen og folkeopplysninga. Hvor ille det enn smaker for en ateist, så er trolig den lutherske oversettelsen av Bibelen til nasjonale språk, det viktigste fundamentet for det moderne demokratiet. Uansett hvor fort nakne keisere som Thomas Hylland Eriksen m.fl. snakker, vil de få problemer med å bortforklare dette.
Det er heller ikke et problem med menneske-rettighetene i seg sjøl. Problemet er at de legger (eller brukes til å legge) et tett (og giftig) røykteppe over våre borgerplikter, i dagliglivet som i de store internasjonale spørsmål. I stedet for at ”de store” menneskerettighetene burde vært en solid støtte for avholdsbevegelsen og rusgiftmot-standere, har de liberalistiske kvasirettig-hetene som reduserer oss til ”forbrukere” gjort rettighetene til vår hovedfiende.
Avholdsbevegelsen burde gå i spissen for å sette menneskepliktene på dagsordenen. Alliansepartnere finnes i mengder og overalt. Og ikke vet jeg hvordan de skal utformes, men vi kunne i alle fall begynne med å diskutere disse tre:
Alle mennesker har plikt til å ta ansvar for sine handlinger
Alle mennesker har plikt til å ta ansvar for fellesskapet
Alle mennesker har plikt til å frasi seg rettigheter som kan være til skade for barns oppvekst