Sigrid Aurora har flyttet inn i huset ved siden av. Aurora: morgenrøden.
I sannhet en morgenrøde i vår alderdom. Hun kommer på visitt. Skal snakke med katten. Vår gamle, litt sære huskatt fru Victoria Stasius, finner seg tålmodig i hennes tilnærmelser og lar seg klappe mot hårene – en stund.
Sigrid er fem og skal begynne på skolen til høsten. Hun driver egne øvelser i skolevirksomhet og gleder seg veldig. Hun kan mange bokstaver. Hun synes vi skal skrive brev til faren hennes. Det kan hun ta med hjem og gi ham.
Hun skal diktere – jeg må skrive: Kjære Sven …
Hun kan ikke alle bokstavene ennå. Sigrid tenker dypt. Så tar hun papir og blyant fra meg og sier:
– Vi kan tegne brev!
Som sagt – så gjort. Hun tegner et hjerte og så ett til som går litt over det første. Det er fine hjerter med litt sløyfer og pynt. Mens hun tegner, forklarer hun: Jeg må tegne hjerter for mamma og pappa er sååå forelska i hverandre! Så tegner hun et litt mindre hjerte ved siden av de andre. Hennes eget. Brevet blir lagt i konvolutt og hun vandrer hjem.
for lærelyst og livsglede!
