Kronprins Haakon har nå vært på sin første forelesning på et norsk universitet. Kronprinsen skal følge forelesninger i offentlig rett og statsvitenskap. Fag og emner som er relevante for hans fremtidige yrke som konge. Kronprinsen skal ikke ta eksamen eller smykke seg med en tittel. Årsaken til dette er i følge kabinettsekretær Hagen: «For kronprinsen…
Pedagogiske begrepsforvirringer
by •
Vi forveksler begrepene «læring» med «undervisning», sier Per Dalin i sin meget oppklarende artikkel i Aftenposten den 6. april. Den forvekslingen har alvorlige konsekvenser for barna våre. «Vitebegjærlige, oppfinnsomme, nysgjerrige seksåringer som allerede er mestere i å lære, møter et system som er opptatt av å formidle fremfor å foredle» fordi det «forveksler læring med…
Fortell barn og unge hva vi venter av dem
by •
En sykepleier jeg kjente var ekspert på å få unger med næringsvegring til å spise. Hun forklarte hvordan hun greide det. Jo – sa hun, først fortalte foreldrene om alle sine fortvilte knep. Fra det med en skje for faaar – en skje for mooor – en skje for bestemor osv., til den med maten…
Om å kritisere lærere
by •
Vi som har opponert, og ustanselig opponerer mot mange sider ved det stadig eksisterende gamle konseptet for skoler, har nesten hele veien møtt ganske bastant motstand fra kolleger. Men ikke fra alle. For det første finnes det en stor – altfor stor – taus majoritet i lærerstanden, for det andre eksisterer det en nesten taus…
Aside
«Det stilleste lydigste barnet er det beste skolebarnet. Det mest upersonlige og fargeløse blir alltid mønster – slik blir verdibegrepene forvridd allerede i skolen. Jo mer kropp og sjel viser seg passive, lett-dresserte og mottakelige, jo bedre fra skolens synspunkt. Bråkmakerne – de trassige individuelle, de ensidig originale, blir i skolen alltid martyrer for sin virksomhetslyst, sin motsigelsesånd, sine «galskaper». Bare en slags lette og elskverdige, allment begavede naturer, kan gli gjennom skolen med en noenlunde bevart egenart og samtidig få gode karakterer i flid, oppførsel og i fagene»
Fra Ellen Keys bok «Barnets århundrede» (utkom i 1900)
Ny utgave 1997.
«Detaljreformer i den nåværende skolen betyr ingenting, dersom man ikke gjennom dem bevisst forbereder den store revolusjonen som river ned hele det nåværende systemet og ikke lar stein være tilbake på stein. En pedagogikkens syndflod med bare noen av de store pedagogene i arken.»
Fra Ellen Keys bok «Barnets århundrede» (utkom i 1900)
Ny utgave 1997.
«Ideal:
Å utvikle alle de impulser som menneskets styrke og verdighet beror på:
1. Valgets frihet og farer
2. Egenviljens rett og ansvar
3. Det selvstendige forsøkets vilkår og oppgave»
Fra Ellen Keys bok «Barnets århundrede» (utkom i 1900)
Ny utgave 1997.
«Harmonisk utdannelse innebærer harmoni med individets egne muligheter, men ikke harmoni med pedagogikkens resepter.»
Fra Ellen Keys bok «Barnets århundrede» (utkom i 1900)
Ny utgave 1997.
«I min drømmeskole er det valgfrihet i alle fag.
Skolen har dem som en meny, men ingen påtvinges dem.»
Fra Ellen Keys bok «Barnets århundrede» (utkom i 1900)
Ny utgave 1997.
«Barnas kunnskapstørst, selvvirksomhet og iakttagelsesevne som det fører med seg, er etter skoleårene som regel forsvunnet uten å være omsatt i innsikter eller interesse.»
Fra Ellen Keys bok «Barnets århundrede» (utkom i 1900)
Ny utgave 1997.
(Det står i kapitlet som heter «Sjelemordene i skolen».)
«När ett lands ungdom står utan idealer – då upplefva vi et sekelslut, hvar enn siffran faller inom århundradet. Men när en ungdom står med känslan af att äga stora uppgifter – då börjar ett århundrade.»
Ellen Key i skriftet «Individualism och socialism. Några tankar om de få och de många» Kapitlet «Ungdomen och den sociala frågan»
Stockholm i april 1895
Enhetsskolen – fra likhet til likeverd
by •
Arbeidet med å skape en skole for alle startet allerede med Johan Sverdrup sin klassiske formulering like etter at han tok makten i 1884: fra folkestyre, via folkeopplysning til folkeskole. Sverdrup skrev til sin kirkeminister, at han måtte arbeide for «en felles og like god grunnskole for alle barn, uavhengig av geografisk og sosial bakgrunn,…
En skole for ungdom?
by •
40 prosent av 9. klassingene opplever skolen som lite interessant, og 53 prosent mener de ikke blir tatt med på avgjørelser som gjelder metoder i undervisningen. Kjedsommelighet og avmakt er ungdommenes egen beskrivelse av skolen. Selv om tallene er alarmerende, er de langt fra overraskende. Hva kan vi ellers forvente når ungdomsskolen styres ovenfra og…
Mobbekutt
by •
For få år siden laget noen 9. klassinger i Kongsvinger en gruppe for å ta opp et mobbeproblem på skolen. De fikk ikke skolens ledelse til å reagere, men de fikk klassen med på skolestreik. Da ble det bråslutt på mobbinga. På en skole et annet sted i landet har nå mobbere plaget en gutt…
Skal skolen senke kunnskapskravene?
by •
To menn med sterkt engasjement og kompetanse i undervisnings-spørsmål sier at vi må senke kunnskapskravene i skolene våre. Det er professor i filosofi Arne Næss og professor i pedagogikk Edvard Befring. Lederen av verdikommisjonen, Jan Erik Langangen er «bekymret for prestasjonspresset dagens unge møter allerede på ungdomsskoletrinnet» Dette sier de stikk imot stormen som blåser …