SØNDAG 6. MAI 2007
Av alt det rare jeg er medlem av, er VAN noe av det rareste. VAN står for Venn av Nøff og ledes av Trygve Andersen,Ingvild Aultun og Harald Lunde. Van er ikke en demokratisk forening, men en eneveldig forening styrt med fast hånd Foreningens formål er:
1. Inspirere hverandre til fortsatt vennlighet og utvikling av evnen til å tenke med hjertet.
2. Dele ut NÆ! prisen en gang pr.år, til den som har gjort mest for pkt.1
3. Bære ut statuen av Nøff om våren.
4. Bære den inn om høsten.
5. Arrangere medlemsmøter når det passer.
VAN holder til i et par av de gamle trehusene i Vålerenggata.
I år var 20 -30 voksne og barn forsamlet i nydelig tun bak de gamle husene. Et flott bed mellom busker i hagen var fullt av blomstrende vårplanter gjort i stand til ære for den engstelige lille grisen.
Jeg kom litt seint, så Nasse var allerede på plass da jeg kom, men det gjorde ingenting for alt var sikert det samme som i fjor: VAN-koret sang mens Nasse høytidelig ble båret ut til sommerplassen sin av barna.
Så var det tale for dagen, den fikk jeg med meg. Den var veldig fin.
Han som holdt den lovte at jeg skulle få den til neste nummer av herværende nettavis.
Noen barn spilte piano firhendig med forsterker ut av et vindu og en gutt spilte to herlige nummere på kornett. Er det ikke det det heter det allerstørste hornet? Så var det utdeling av nystekte varme hveteboller og tørre erter.
Ertene skulle brukes til å stikke i hånden på en som ertet andre for å minne om at det ikke er bra å erte.
DENNE FORENINGEN MED FORMÅL Å INSPIRERE HVERANDRE TIL FORTSATT VENNLIGHET OG UTVIKLINGEN AV EVNEN TIL Å TENKE MED HJERTET HAR NÅ EKSISTERT I 11 ÅR!
For meg betyr VAN at jeg alltid når jeg hører fra dem, blir minnet på at jeg aldri blir for gammel til å leke og tulle litt. H vordan skulle jeg ellers holde ut i en verden som unektelig krever alvor av oss.
Altså i neste nummer Tale ved Nasses utbæring.