Barn i grupper er de beste til å organisere egen læring! Uten noen som helst innblanding fra lærere (men med god tilrettelegging) lærer barn bedre enn barn som følger tradisjonell undervisning. En forutsetning er tilgang til ressurser og informasjon.
Professor ved Newcastle University, Sugata Mitra, har kommet frem til disse resultatene etter 5 års undersøkelser blant barn i India. Forsøkene hans dekker svært mange kulturelle, etniske og sosiale deler av befolkningen, og tar hovedsaklig for seg barn i alderen 6 til 13 år.. Resultatene er senere reprodusert i Sør-Afrika, London og i Kambodsja – da av forskere som ikke var knyttet til Mitras forsøk.
Disse resultatene har også åpnet øynene til norske fagfolk. 18. November i år holder professor Mitra foredrag på «NFF Konferansen 2008.» Foredraget heter «Self organised learning – towards an alternative education?»
Det Sugata Mitra gjennom prosjektet «Hole in the wall» har gjort, er å plassere en PC i ulike miljøer. Det være seg i en murvegg i en slum i Dehli, i en boks på torget i en landsby i Nepal, eller for eksempel i veggen på en bygning i en fjerntliggende landsby i det sentrale India. Datamaskinen ble koblet opp mot Internett, og ble plassert der uten noen form for forklaring. Man har så observert hva som har skjedd, og forsøkt å måle resultatene.
Noen steder hadde barna ingen tidligere engelsk-kunnskaper. Men dette viste seg å være en utfordring barna tok på strak arm! Ut fra en enkelt PC, klarte barna på relativt kort tid (uten undervisning) å lære seg 200 engelske ord som de kunne bruke i dagligtale. (uttalelsen var naturlig nok ikke helt korrekt i og med at de bare hadde sett ordene skrevet – ikke hørt det uttalt)
På 6 måneder klarte 300 barn – ved hjelp av en enkelt PC, pluss samtaler og samarbeid, å bli datakyndige. Alle 300 kunne da bruke en PC til de vanlige gjøremål; Bruke Internett, åpne filer, finne og lese informasjon, laste ned musikk, se på film, bruke vanlige windowsprogrammer, osv. De lærte seg til og med hvordan en datamaskin fungerer. I tillegg hadde dette smitteeffekt til fag på skolen, og etter en tid med «selv-organisert» læring med en PC, gjorde barna det bedre i andre skolefag. Faktisk gjorde barna i forsøket det bedre enn barn som hadde fått tradisjonell undervisning i bruk av datamaskiner.
Barn som hadde sluttet på skolen – såkalte «dropouts» gjorde det også mye bedre i tester etter en tid med disse datamaskinene.
Nå er disse forsøkene gjort i India, og ikke i velstående Norge. Og forsøkene antyder at utbyttet av PC og Internett er størst i fjerntliggende og lite utviklede områder. Men her mener jeg det er globale egenskaper ved menneskenaturen som er avdekket. Mennesker lærer best i et fellesskap. De lærer best når de er motivert, når noe er spennende, og hvor mange norske foreldre er ikke imponert over hvor mye datakunnskap poden har tilegnet seg ved å spille det «forferdelige» dataspillet?
Forsøkene over dreier seg om PC’er og Internett. Men dette kan trolig også overføres til andre arenaer. Professor Mitra hevder at det er de sosiale nettverkene for læring som barna selv organiserer som er nøkkelen til suksessen. Barna lærer like mye av å snakke sammen og av å være en aktiv tilskuer som av direkte kontakt med datamaskinen. Læringen blir svært effektiv fordi barna oppretter sosiale relasjoner og mønstre mellom dem som kan mye, dem som kan litt og dem som er helt nye.
Mitra ser også positive ringvirkninger i de øvrige relasjoner mellom barna når en slik PC blir utplassert. Der barna før kanskje var i konflikt fordi noen hadde en gjenstand eller leke som de andre ville ha fatt i, ble nå barna nødt til å samarbeide for å dele kunnskapen om data og Internett. Kunnskap kan ikke stjeles. For at noen skal ville fortelle noe til deg som du kanskje ikke vet, så må du opptre vennlig ovenfor denne personen. Dermed fungerte utveklsingen av kunnskap svært effektivt i det nettverket som ble etablert. Ofte var det slik at mindre barn «lærte» de eldre. Den sosiale dynamikken ble dermed annerledes enn før. Barna tilegnet seg gode verdier.
Dr. Nicolas Negroponte ved MIT og laptop.org har en tid jobbet for å lage enkle, billige datamaskiner til barn i utviklingsland. De ønsker å gi en PC til hvert barn. Professor Mitra tror ikke dette er riktig vei å gå.. Han mener at verdien av de mennesklige nettverkene i læringen er mye større enn verdien av et elektronisk nettverk mellom enkeltpersoner.
De funnene Professor Mitra har gjort bygger opp under de argumentene vi i Forum Ny Skole (og mange før oss) har om at barn lærer best når de i et tilrettelagt miljø får selv bestemme over hva de skal lære, til hvilken tid de skal lære det, og på hvilken måte som er best for dem.
Mitra har ut fra sine forsøk definert noe han kaller «Minimally Invasive Education.» Det er «en pedagogisk metode som bruker læringsmiljøet for å skape den motivasjon som må til for å medføre læring i en gruppe av barn, med minimal, eller helt uten innblanding av en lærer.»
Som professor Mitra sier: «Grunnleggende utdanning kan skje av seg selv – det trenger ikke være påtvunget ovenfra.»