Aside

«Det stilleste lydigste barnet er det beste skolebarnet. Det mest upersonlige og fargeløse blir alltid mønster – slik blir verdibegrepene forvridd allerede i skolen. Jo mer kropp og sjel viser seg passive, lett-dresserte og mottakelige, jo bedre fra skolens synspunkt. Bråkmakerne – de trassige individuelle, de ensidig originale, blir i skolen alltid martyrer for sin virksomhetslyst, sin motsigelsesånd, sine «galskaper». Bare en slags lette og elskverdige, allment begavede naturer, kan gli gjennom skolen med en noenlunde bevart egenart og samtidig få gode karakterer i flid, oppførsel og i fagene»

Fra Ellen Keys bok «Barnets århundrede» (utkom i 1900)
Ny utgave 1997.

 


 

 

«Detaljreformer i den nåværende skolen betyr ingenting, dersom man ikke gjennom dem bevisst forbereder den store revolusjonen som river ned hele det nåværende systemet og ikke lar stein være tilbake på stein. En pedagogikkens syndflod med bare noen av de store pedagogene i arken.»

Fra Ellen Keys bok «Barnets århundrede» (utkom i 1900)
Ny utgave 1997.

 

 


 

 

«Ideal:
Å utvikle alle de impulser som menneskets styrke og verdighet beror på:
1. Valgets frihet og farer
2. Egenviljens rett og ansvar
3. Det selvstendige forsøkets vilkår og oppgave»

Fra Ellen Keys bok «Barnets århundrede» (utkom i 1900)
Ny utgave 1997.

 

 


 

 

«Harmonisk utdannelse innebærer harmoni med individets egne muligheter, men ikke harmoni med pedagogikkens resepter.»

Fra Ellen Keys bok «Barnets århundrede» (utkom i 1900)
Ny utgave 1997.

 

 


 

 

«I min drømmeskole er det valgfrihet i alle fag.
Skolen har dem som en meny, men ingen påtvinges dem.»

Fra Ellen Keys bok «Barnets århundrede» (utkom i 1900)
Ny utgave 1997.

 

 


 

 

«Barnas kunnskapstørst, selvvirksomhet og iakttagelsesevne som det fører med seg, er etter skoleårene som regel forsvunnet uten å være omsatt i innsikter eller interesse.»

Fra Ellen Keys bok «Barnets århundrede» (utkom i 1900)
Ny utgave 1997.
(Det står i kapitlet som heter «Sjelemordene i skolen».)

 

 


 

 

«När ett lands ungdom står utan idealer – då upplefva vi et sekelslut, hvar enn siffran faller inom århundradet. Men när en ungdom står med känslan af att äga stora uppgifter – då börjar ett århundrade.»

Ellen Key i skriftet «Individualism och socialism. Några tankar om de få och de många» Kapitlet «Ungdomen och den sociala frågan»
Stockholm i april 1895