Den norske grunnskolen er i forandring, sies det. Og kanskje er den det, på noen punkt. Men hovedstrukturen, det grunnleggende systemet, står fast, uansett forsøk her og forsøk der. Forsøk har en tendens til å bli skuebrød, og en dekor som dekker over en alvorlig systemfeil. Radikale krav om en ny læringsmodell slås tilbake med at dette står allerede i læreplanen, dette gjøres alt i skolen.
Av Nils Kristian Skarpeteig.
Kommuneoverlege Odd Kjøstvedt i Kristiansand, har levert en rapport som kan leses som en sterk oppfordring til endring i skolen. I rapporten avdekkes at fjerdeparten av foreldrene sier at barna deres ofte er, eller ønsker å være, borte fra skolen på grunn av mellommenneskelige forhold der.
Rapporten fra kommuneoverlegen i Kristiansand bygger opp under resultatene fra andre spørreundersøkelser utført av NOVA. Disse viser blant annet at to tredjeparter av elevene i ungdomsskolen, etter egen oppfatning, ikke lærer noe interessant i skolen. De kjeder seg.
Udemokratisk og sentraldirigert
Skolen bygger fortsatt på en førdemokratisk, 200 år gammel tysk grunnmur. Den norske skolen er sentraldirigert til det absurde. Skoleledere og lærere dynges ned av detaljerte krav i forskrifts form om fagmål for hvert eneste alderstrinn. Lærerne drives av et eksamens- og karakterspøkelse som er helt ute av proporsjoner med hvilke informasjons- og prediksjonsverdi en slik form for evaluering har.
Schizofreni
Vi som har jobbet i psykiatrien kjenner igjen schizofrenitrekkene i offentlig skole. I den ene enden av læreplanen fristes læreren av visjonen om den elevtilpassa skolen – i den andre utdeles rosemalte håndjern av detaljerte fagmål.
Enten eleven er kort eller lang, skilpadde eller mynde måles han/hun til slutt med de samme mål, de samme eksamensoppgavene. Tilsynelatende vinner faget, men egentlig taper også det. Barnet derimot taper både på kort og på lang sikt. Da taper selvsagt også faget.
Fokus på undervisning, rammetimer, timeplaner, pensumlister og årsplaner fører nødvendigvis til selvskudd. Barna blir overforet på skolestoff, så det til slutt minner om forgiftning. Det er slett ikke å undres over at elevene er matleie.
Barnets interesser må få prioritet
Generelt har fagene prioritet inntil disiplinsammenbrudd signaliserer fallitt – da først gis barnets interesser og livssituasjon styringsrett over skolehverdagen. Da forsøker en med alle midler å få den skadeskutte til å tro på seg selv igjen, til å være aktiv i utformingen av eget læringsopplegg. Til å være elevaktiv. Hvorfor kan vi ikke gi den hellige alminnelige elev det samme opplegget?
Pedagogikk må handle om barnas liv. Om lek. Om trivsel. Om å finne sin plass i kameratflokken. Om å bli akseptert. Om å støtte opp om det å utvikle seg. Om å få til noe. Om å få til mer. Om å forstå og gripe. Om å være med. Det handler om å leve sammen og å lage noe sammen. Det handler om interesser og gleder. Det handler om å bli verdsatt og respektert. Skole er barnas liv her og nå. Og så handler det om å gjøre noe med hendene. Gjøre noe praktisk sammen.
Skolen skal hjelpe barna med å finne svar på egne spørsmål. Spørsmåla kan gjerne være faglige, og trenge faglige svar. Den trygge førsteklassingen spør hull i hodet på læreren – det må han/hun oppmuntres til å fortsette med! Disse spørsmåla innenfra er en langt større kapital for kunnskapsutviklingen enn hundre læreplaner.
Fellesskap
Barn er sugne etter å mestre nye utfordringer. Den voksne vet at fellesskapet er det som gir mening og livslyst, som gir ryggrad og trygghet. Å være noen i et fellesskap er den beste vaksinen mot rasisme og den suverene strategien mot kjemisk rus, ensomhet og sinnslidelse. Fellesskap stimulerer lærelyst og utfoldelse, mestringsglede og latter.
Vekk med lærerværelset
I den gode skolen er de voksne der barna er, ikke gjemt bort på et fjernt lærerværelse. De voksne skal være forvaltere av kjærlighet, ferdigheter, kunnskap, tradisjoner, moral og trygghet. De voksnes egen begeistring og entusiasme for et håndverk, et fag eller en sak er av uvurderlig verdi for barna. Fag er kjempeviktig! Voksne som ikke har glød og entusiasme og som ikke har glimt i øyet for barna, bør ikke – skal ikke – være lærere.
Systemendring
Hva kan man så gjøre?
Forum Ny Skole ønsker å gi norsk, offentlig skole erfaring med en annen type skole, en skole bygget på et helt annet SYSTEM: klasseløs og aldersblandet med fri adgang til lek. En skole der læring skjer etter elevens eget initiativ, veiledet og hjulpet av ansvarsbeviste voksne. En skole der alle har ansvar og plikter overfor fellesskapet og der regler og ressursbruk bestemmes gjennom demokratiske ordninger som alle har rett til å delta i. I en slik skole er de voksne sammen med barna hele tiden.
Hvert enkelt av disse elementene utgjør avvik fra normalskolens lovverk eller praksis og kunne vært utprøvd enkeltvis. Men her har helheten større verdi enn summen av delene! Forum Ny Skole ønsker derfor å etablere en forsøksskole, i offentlig regi, der alle disse faktorene spiller sammen.